Allerede da troppen til 6-nasjoners turneringen i oktober ble tatt ut manglet to SSL-spillere i troppen til landslagssjef Øyvind Lunde-Bergersen. Det gjør de også da VM-troppen ble tatt ut tidligere i dag, noe som er uforståelig for Innebandyavisens ekspert Petter Alexandersen.
– At Karen Farnes og Julie Gidske ikke er med er for meg helt ufattelig, ut i fra hva de har levert i SSL så langt i år og ikke minst ut i fra hva jeg har sett her hjemme. Julie har aldri vært bedre og man kan jo spørre seg om hun er vraket grunnet tidligere kritikk av NBF. Karen har vært meget solid så langt i SSL. Hun har startet alle kamper for Kalmarsund og hun har spilt de fleste matchene helt ut når de har gått ned på to rekker. I tillegg er det nå kun tatt ut backer med left-fatning i troppen. Julie er righter og Karen er vant med å spille på rightsiden i verdens beste liga, sier Alexandersen etter uttaket. 
– Det som skuffer meg aller mest og som alle har skjønt er at det ikke er sportslige årsaker bak vrakingen av Karen. Sportslig sett er hun langt innafor. I følge mine kilder er mye av grunnen at landslagssjefen over tid ikke har vært tilfreds med hvordan hun har vært i rollen som kaptein og da spør jeg meg hvorfor er det ikke kommunikasjon rundt ting når det dukker opp uenigheter og man ikke er fornøyd? Dette kunne fint vært løst på en enkel måte med god kommunikasjon på et tidligere tidspunkt. En samtale hadde løst alt. Man kunne også ha byttet kaptein nå og løst det på den måten. Man må ikke vrake hun som spiller i tillegg, som spiller har hun aldri spilt seg ut av laget. At hun brått bli kasta ut nå etter en god start på SSL, etter å ha vært kaptein i mange år, den nest beste av de norske i poengligaen i kvalifiseringen og ikke minst etter å ha spilt alle kampene i førsterekka der hører ingen steds hjemme uten en samtale og en mulighet til forbedring. Som spiller er Karen soleklare på to rekker og med kun 15 utespillere er det enda større grunn til å ta ut med tanke på at må vi ha spillere som har kropper som holder og spillere som er bra nok trent for å takle et tøft A-VM. Det er stor forskjell på et A-VM kontra et B-VM som de to foregående mesterskapene. Norges viktigste matcher i mesterskapet er de to siste og vi kommer til å være betydelig mer slitne nå. Med stor sannsynlighet avslutter vi også VM med tre kamper på tre dager (om vi slår Latvia). At spillere med under ti på beep-test, og spillere som ikke har gjennomført Vikingen på mange år er med, men ikke vår kanskje aller mest seriøse og best trente spiller, det er helt uvirkelig.
Fem debutanter får sjansen i troppen og tre spillere byttes ut fra 6-nasjoners. – Troppen ellers er vel helt som forventet ut i fra troppen til 6-nasjoners og med tanke på at de kun får ta ut 15 utespillere og 2 keepere. Fem debutanter er gøy, alle fem har over tid gjort seg fortjent til den plassen. At spillerne kommer fra hele ti forskjellige klubber er også kult selv om man gjerne skulle sett at flere enn to klubber her hjemme var representert.Johanna Ragnarsson, Marie Gundersen og Ina Njærheim Wiik her de som er ute etter 6-nasjoners. Sistnevnte sliter vist nok med en skade. Hadde hun vært hundre prosent hadde hun garantert vært med. Vi har for all del et bra lag som reiser Singapore, men det kunne vært enda bedre med to spillere som spiller fast i verdens beste liga. Nå venter en lang reise til Asia for de norske spillerne i slutten av måneden.
– Landslagskoordinator Lars Bunæs skal få skryt av meg for avreisedager, tider og valg av flyselskap til og fra Singapore er en bestilling som får ti av ti av meg. Avreise alt 27 november er veldig bra med tanke på syv timers tidsforskjell, den høye luftfuktigheten og temperaturforskjellen som venter. Fly hjem igjen klokken 23.55 lokal tid gjør at jentene kan sove bort syv-åtte av de 13,5 timene det tar til Frankfurt. Betydelige bedre det enn en felles middag før avreise, og så sitte lys våkne i 13,5 timer dagen derpå.
Så en liten tanke fra eksperten angående det norske laget, som er tre spillere mindre enn den kan være i mesterskapet som starter 2. desember i Singapore. – Norge reiser altså med 15 utespillere og 2 keepere grunnet NBF sin økonomi. Burde man tenkt litt alternativet med en gang? Å bytte navn på flybilletter er ikke et problem og kan lett gjøres mot en liten avgift. Kunne man droppet å ha med materialforvalter og koordinator og heller reist med 17+2 spillere? I World Games har nasjoner klart seg med tre og maks antallet på fire ledere. Jeg tror at de tre (to utespillere og en keeper) som ikke starter kamper, fysioterapeuten og spillerne sammen fint hadde løst materialforvalteren og koordinatoren sine oppgaver på en bra måte. U19 menn har ved et tilfelle reist uten materialforvalter og løste det fint. At man bør ha full tropp i Singapore skjønner alle er det beste, med tanke på eventuelle skader, at det er for dyrt å sende eventuelle reserver dit ved sykdom/skader. 15+2 er fryktelig tynt, men alternativet med dagens økonomi hadde vært å bli hjemme. Det ble tidligere i dag oppretta en Spleis for å få med flere spillere. Konsekvensen for landslagene senere med at man godtar spleis/sponsorer/privat støtte til kun et lag kan man mene mye om, men når det nå er åpnet for det håper jeg virkelig at noen nå sponser eller oppretter spleis så U19-landslagene kan få dra i gang sine samlinger igjen, ungdommen bør prioriteres og en samling koster ikke allverden.
