Trekningen av gruppene i VM i desember gikk alt annet enn vår vei da enten Sverige, Finland, Polen eller Slovakia venter i play-off kampen for å nå kvartfinale, men to andre solide utfordringer bekymrer mer når det kommer til damelandslaget som skal samles i Slorahallen i juni. Statistikken viser at vi sliter med å score mål mot topp åtte-nasjoner og nå også mot Tyskland og Danmark som har tatt steg i og etter VM. Vi er og blitt fryktelig avhengige av en spiller offensivt mot de beste.

I VM i 2019 slet damelandslaget mot Japan (2-1) og røyk i play-off kampen som gjorde at det ikke ble kvartfinale. I 2021 så man at laget var nærmere lagene bak seg enn de foran og i 2023 ble det tydelig bevist med en 11.plass. Statistikken siden 2019 viser at vi har vi møtt topp åtte nasjonene 15 ganger og vi i snitt scorer 2,86 mål. Tar vi bort topp fire og kun ser på de ni kampene mot Polen, Slovakia og Latvia som er rangert fra fem til syv (der vi vil være) så viser snittet 3,7 scoringer og da scora vi ni i en kamp mot Latvia som drar opp snittet. Det blir rett og slett fryktelig vanskelig å vinne kamper og slå seg inn topp seks når man kan slippe inn maks to eller tre mål for å vinne de viktigste kampene. Tar vi inn Tyskland og Danmark i det seneste VM og Tyskland i kvalifiseringen i januar så har vi 18 kamper og et scoringssnitt på 2,88. Går man så inn og ser på hvem som gjør poeng mot de nasjonene ser vi en meget stor utfordring til. Inkluderer man Tyskland og Danmarks kampene er det totalt 52 scoringer på 18 kamper. Rikke Ingebrigstli Hansen har vært delaktig i nøyaktig halvparten av dem. 26 poeng har det blitt og på de tre siste mot Tyskland to ganger og Danmark har hun syv poeng av ni mulige. Selv mot nasjonene under der vi ønsker å være så sliter andre med å gjøre poeng. Ser vi videre så ser vi at neste på lista har åtte poeng på de 18 kampene. Tar man med spilleren sine kamper i 2017 har hun ni poeng på 27 kamper mot topp åtte nasjoner og de tre siste mot Tyskland, Danmark, Tyskland. Bak det har vi en spiller med tre poeng på de 18 kampene (fem på 27) og et par spiller med kun et poeng på noen få kamper mindre.
Vi er blitt ekstremt avhengige av Rikke offensivt. Skal vi ta steget opp igjen mot de beste er vi avhengig av å få fram flere spillere som produserer opp mot et poeng i snitt og helst litt over mot de beste og ikke bare mot b-nasjoner. 

Det skal sies at vi hadde et par jenter som var på vei og leverte bra med poeng, men som dessverre har blitt borte. Emma Fagerhøi har vært bra de kampene hun fikk før korsbåndet røk igjen og Sofie Kristiansen har vært mye skadeplaget i tillegg til at Karen Farnes ga seg. Heldigvis er det er en del unge jenter som kan bli den typen vi trenger. Det første VM-et er alltid vanskelig, men nå er årets toppscorer Line Trandum Terjesen på gang og blir fort en spilletype vi virkelig trenger. Ida Sundberg gjør bra med poeng i SSL og er en spiller vi kan bygge en rekke rundt. Nicoline Marie Karlsen Olsen er spennende med sin fart og spillestil. Hun satser mot VM selv om hun er gravid for øyeblikket. Eline Dagestad som ble årets spiller og vant poengligaen her hjemme kan fort løse litt av utfordringene vi har ved å bli plassert høyere i banen også på landslaget. Mia Østerbø Nilsen var god i kvalifiseringen nå også har vi tre jenter som spilte sist U19-VM i Josefine Bjercke, Sol Julia Johansen og Eva Skaslien som spiller mye i SSL og som kanskje kan løse litt på sikt. Sarah Smith Lunde kunne og vært en, men hun har dessverre valgt å takke nei til landslaget. Det er og en del jenter på dagens U19-landslag som fort kan bli de typene vi trenger i VM om tre eller fem år. 
Etter all sannsynlighet så blir det minst to VM i B-gruppene nå da vi tar med oss plasseringen fra Singapore også etter VM i desember (Topp åtte spiller A-gruppene, snittet i de to siste mesterskapene er det som ligger bak rangeringen). Vi har nå en gylden mulighet til å teste unge spillere som orker, vill, er bra trent, har tempo i beina og som kanskje kan levere bra med poeng mot de beste om de får litt tid og erfaring. Et skikkelig generasjonsskifte der man tenker litt lenger frem enn bare førstkommende VM er neppe dumt nå. Om vi vinner med tre eller tolv mål i gruppespillet mot Nederland, Australia, Japan og sånne b-nasjoner betyr svært lite. Mye av VM avgjøres for Norges del i play-off kampen (kamp fire). Seier der gir et ok VM med muligheten til et bra eller et veldig bra mesterskap. Tap gir stor skuffelse og best en niendeplass. I VM i desember møter vi enten Polen eller Slovakia i play-off og sjansene for seier der svært liten sånn ting er nå. I 2027 er det 75% sjanse for at motstanderen i play-off er Slovakia, Polen eller Latvia så vi må ha spillere som leverer mot den type nasjoner og som i tillegg er bra nok trent til at de klarer å levere i de tre siste kampene i mesterskapet som man ønsker er kvartfinalen og de to kampene om femte til åttende plass. Per dags dato har vi bare en og det holder ikke for å ta steget opp igjen til topp seks. Vi må få fram flere og da må vi tørre å gi flere yngre spillere sjansen.  Ellers er det veldig gledelig at svenskene nå har droppet å legge SSL kamper under IFF-helgene.