"Dette er dessverre i all hovedsak forhold vi er kjent med. Gjennom sommeren og utover høsten 2022 ble seksjonsstyrets leder kontaktet av spillere, og andre knyttet til det norske kvinnelandslagene, som kunne fortelle om det de opplevde som kritikkverdige forhold. Tilbakemeldingene handlet om det de opplevde som trakassering og forskjellsbehandling, samt en etablert fryktkultur.

Det var spillere som kunne fortelle at lysten for å spille på landslaget var helt borte, etter det de opplevde som trakassering. Det var forhold de opplevde som forskjellsbehandling av landslagene, hvor spillere på landslaget for kvinner følte at de fikk mindre ressurser og dårligere sportslig tilbud enn landslaget for menn. Det er også en opplevelse av at regler ble håndhevet forskjellig. En spiller fortalte at de ikke ønsket å spille med FNs bærekraftmerke om likebehandling av kjønn på drakten, og at de hadde vurdert å sette teip over. 

Det fremkom også fra flere hold det man opplevde som fryktkultur. Spillere har
beskrevet en kultur der man ikke kan si fra om kritikkverdige forhold, av frykt for å bli utestengt fra landslaget. Det har gått rykter i klubbene og i landslagsmiljøet om lister med spillere som ikke kan tas ut på landslagene, uten at det finnes grunnlag for dette. Også landslagsledere har beskrevet en situasjon der de ikke tør si fra om ting som ikke fungerer eller ting som kan gjøres bedre, da alle som stiller krav oppleves som vanskelige og dermed risikerer å bli fjernet.

Dette var forhold som seksjonsstyret vurderte som så alvorlig at vi ikke kunne sitte stille å se på det. Dette kom på toppen av gjentagende tilbakemeldinger knyttet til forhold som dårlig informasjon og manglene kommunikasjon, uhensiktsmessige reiser, dårlig planlagte og gjennomførte samlinger, problemer med drakter og utstyr, manglende kontrakter osv.

Etter å ha vært til stede på et par samlinger og sett med egne øyne hvordan samlingene ble gjennomført og ikke minst snakket med mange deltakere fikk seksjonsstyret en god oversikt over situasjonen. Dette var svært nyttig, og som en trener sa til oss, det er flott at dere dukket opp på samling og fikk se dette med egne øyne.

Seksjonsstyret tok deretter kontakt med generalsekretær, hvor vi sa fra at seksjonsstyret ikke kan sitte å se på at liten del av virksomheten vår, står for mesteparten av støyen og bråket (ref. herrelandslaget i forkant av VM 2021) og med all den informasjonen vi fikk gjennom sommeren og utover høsten, måtte det tas grep. I slutten av september kalte vi inn til et arbeidsmøte med generalsekretær og landslagskoordinator med formål å sette ned en hurtigarbeidende gruppe som skulle se på flere forhold knyttet til administrasjon og drift av landslagene, med formål å gjøre landslagene til noe alle er stolte av, som frembringer positiv omtale og bidra positivt til resten av virksomheten vår.

Vår involvering i hvordan landslagene skal driftes og administreres har skapt mye støy internt i organisasjonen, og deler av administrasjonen med generalsekretær i spissen, har i praksis nektet å samarbeide med seksjonsstyret, ikke bare om denne saken.

Det er selvsagt utrolig skuffende og frustrerende at dette arbeidet treneres og regelrett saboteres av landslagskoordinator, generalsekretær, president og visepresident, blant annet gjennom et vedtak i forbundsstyret om at seksjonsstyrets medlemmer ikke får lov til å kommunisere med ansatte, noe som selvsagt er et stort problem for utviklingen av norsk innebandy. I praksis betyr det at seksjonsstyret som er valgt av årsmøtet, og som blant annet har ansvaret for landslagene er fratatt muligheten til å jobbe effektivt for norsk innebandy med vedtatte planer fra årsmøtet. Dette er selvsagt et alvorlig og demokratisk problem for norsk innebandy. I tillegg er det synd for landslagene hvor vi opplever at en rekke flinke og engasjerte folk har kommet på banen med ønske om å bidra til at vi lykkes med arbeidet om å gjøre landslagene til noe alle er stolte av, ikke kommer i gang. Seksjonsstyret har god dialog med to av verdens beste trenere, to av Norges beste trenere og to av Norges kanskje
mest meriterte og største spillerprofiler som alle ønsker å bidra rundt våre landslag. Dette kommer i tillegg til en hel rekke andre som har meldt sin interesse. Vår vurdering er at vi kan gjøre landslagene til noe veldig bra, som kan være gode forbilder til både glede og nytte for norsk innebandy. Planene er klare, de faglige og menneskelige ressursene er klare og vi har dialog med sponsorer, men generalsekretær, president og et flertall av forbundsstyret står dessverre i veien for oss akkurat nå."

//Paal Saastad, leder innebandyseksjonen Norges Bandyforbund